Stefan + Seiko = sant

Svenske Stefan Molin (Molle) elsker klokker generelt og Seiko spesielt. Han har bloggen Mollewatch.com og skulle gjerne hatt mer tid til skrivingen.

Med krevende jobb på dagen og familie med fire barn hjemme, blir det begrenset med tid til klokkehobbyen.

Det stopper ham likevel ikke fra å bruke den ekstra tiden han har til å skrive om Seiko og bruke klokkesamlingen sin. Stefan er en ekte entusiast.

Av Gunnhild Bjørnsti


  stefan molin

Stefan Molin med to av sine favoritter: Grand Seiko, SBGC001, med kronograf og GMT Springdrive verket 9R86 og en 6159-7001, 300m vanntett fra Stefans fødselsår og måned (juni 1968). På bordet ligger diverse Seiko litteratur.


 

Stefan, hvordan startet din klokkeinteresse?
– Da jeg fylte 8 år i 1976 fikk jeg en klokke av mamma. Den var mekanisk, en 40-talls klokke og jeg følte det var sjel i den. Det kan høres underlig ut, men jeg opplevde klokken som en spennende liten maskin som grep min nysgjerrighet. Da jeg var 10-11 år ble digitalklokker populære, og de kjentes så moderne. Jeg ønsket meg en slik klokke, men hadde ikke så mye penger. Jeg begynte å gå og titte i klokkeforretninger og jeg fant alltid noen klokker jeg likte.

Hva ble neste fase?
– På 80 tallet var Casio og G-Shock tøffe og fascinerende. Jeg oppdaget også Rolex, jeg så deres annonser i min pappas businessmagasin, men det merket var helt uoppnåelig prismessig da. Jeg var bare 18-19 år. Min interesse for Seiko fantes hele tiden, og etter hvert med internett fikk jeg kontakter i hele verden og oppdaget at mange hadde samme interesse. Jeg ble med i klokkefora, både svenske og utenlandske, og noen omhandlet kun Seiko og Citizen og der fant jeg mine likesinnede. 

Så oppdaget du spesielle modeller?
– Grand Seiko fantes kun i Japan, og jeg begynte å lese om den. Det er en modellserie som startet fra 1960. Seikos historie er lang, fra 1881, og det var spennende å lære om hvordan de konkurrerte med sveitserne og lyktes med innovasjoner som quartz ur. De slo nesten bena under det sveitsiske markedet.

Hva med spesialmodellene?
– Seiko startet med dykkerklokker fra 1965 og har en ubrutt urserie fra det året (1965) hvor enkelte som «Tuna» har et svært spesielt utseende. Etter quarts utviklet Seiko bl.a. springdrive urverket som tok over 20år, og fordi jeg er teknisk interessert var det ekstra interessant. I 1999 kom den første klokketypen som var kommersiell. Det var et «jätteheftig» urverk med quarts krystall, uten batteri, med hovedfjær som hadde all energi for å drive klokken. Kun en milliarddels watt, nanowatt, var tilstrekkelig. Seiko er innovative og skaper stadig nye saker. Derfor er det så gøy med Seiko, de lager alt helt fra den minste skruen – det har jeg sett på fabrikker i Japan. 

 

seiko

Grand Seiko Spring Drive 8 Day Power Reserve.


 

Hva ligger prisene på?
– Et enkelt Seiko ur kan koste fra kr 500 og spesialmodeller har svimlende priser. Men de fleste tenker på Seiko som et billigmerke. Da jeg kjøpte min Grand Seiko, visste nestan ingen i Sverige hva det var. Fra 2010 kom det til salgs på Klockmaster Globen, Stockholm, og eieren Svante var den første som fikk selge Grand Seiko utenfor Japan.

Hvordan ble du kjent med Svante?
– Det er en morsom historie! Det startet med at jeg googlet Klockmaster Globen, og der så jeg at de brukte mine bilder på sin nettside. Så skrev jeg en mail om at det var mine bilder, at det var ok å bruke dem men jeg ville bli kreditert som fotograf. Vi ordnet opp uten problemer.

Hva er egentlig så spesielt med Seiko?
– Seiko er «jättestore» og lager alle deler selv. De selger mer enn 90 millioner kvartsverk pr år hvor mange lages med roboter. På det absolutte toppnivået (Credor versjoner fra Micro Artist Studio) lager de kun 10-20 klokker pr år, for hånd. Slik som Grand Seiko som også settes sammen for hånd. 

Når hadde du et «Seiko moment» sist gang? 
– Jeg var med på Baselmessen i mars, og det var fantastisk å komme på Seiko standen og oppleve nyhetene som 8 dagers Springdrive i platina. Jeg fikk holde den – jeg kunne vært der i flere timer. Jeg oppdaget dykkeklokken «Padi». Den ser ut som en skilpadde og vi fikk kjøpt 52 stykker til det svenske forumet «Klocksnack». Globen kjøpte 90 totalt og vi hadde releaseparty etterpå. I tillegg var kronografene i Presage-serien med emaljeskive og utført med en spesiell teknikk, helt fantastisk. I 2014 var jeg på besøk i Japan, på fabrikkene og på hovedkontoret i Tokyo. Der møtte jeg spennende personligheter som herr Takeki, ansvarlig for Europa, han var svært hyggelig og hjelpsom. Jeg husker også hvor stort det var i London da de lanserte Seiko Astron. Jeg var heldig å komme dit.

 

seiko

Venstre: Stefan Molin´s seneste anskaffelse; Padi dykkerklokke. Høyre: Seiko Presage 60th Anniversary Chronograph.


 

Fortell om din blogg MolleWatch?

– Det største problemet for en amatør, er tiden ikke rekker til. Jeg har krevende jobb og ville gjerne skrive mer enn jeg rekker. Men jeg stortrives med å være på nett med like-sinnete mennesker. Vi deler opplevelser om klokker, det er sterkt. Jeg skriver på engelsk og har kontakter over hele verden. Til neste sommer skal vi feire min kones 50-års dag i Florida og møte eieren av Seiko butikken i Miami, han møtte jeg i Basel. Jeg hadde aldri hatt slike kontakter uten min Seiko interesse.

Hvor mange klokker eier du nå? 
– Jeg har cirka femti Seiko klokker. Før eide jeg 110 men risikoen med å samle er at det ble for mye. Jeg kjøpte gjerne samme modell i ulike farger, en grønn, blå og en svart. Jeg bare skaffet det fordi det var Seiko. Så ville jeg fokusere mer på spesielle klokker, færre men dyrere. 

Er det noen ur du har et spesielt forhold til?
– I 1969 kom det første kommersielle quartzuret, det har jeg. Det først LCD ur fra 1973, har jeg også. Den er så signifikant i Seiko historien. De eldre modellene er mer spesielle, jeg skulle gjerne hatt dem alle. 

Hva er din siste anskaffelse?
– Padi dykkerklokke.

Bruker du alle klokkene? 
– Ja, alle! Jeg har ingen som er «safe queen». Jeg bytter klokker hver annen dag som regel. Av og til kan jeg beholde en nyhet på i en måned, avslutter Stefan «Molle» Molin.

 


 

< Tilbake